Deleierskap - hva er det?

Skrevet av Administrator • fredag 29. september 2006 17:28 Mange klubber i italiensk serie eier kune 50% av en spiller. Det kalles Co-Ownership, altså deleierskap som det heter på norsk. Det er flere grunner til at dette er ganske utbredt i Italia – to grunner er at man med deleierskap slipper å betale hele summen for en spiller, og at man dermed slipper å måtte bruke alt for mye penger på en spiller som kanskje blir en flopp.

Man ser også at enkelte storklubber som f.eks. Milan, Juventus og Inter kjøper unge spillere via deleierskap. De lar ofte den unge spilleren bli i klubben de kjøper den fra for at han skal kunne videreutvikle seg. Etter det vil storklubben ha mulighet til å kjøpe spilleren etter 1, 2 eller 3 år. Alt etter om talentet blir godt eller ikke.

Når den fastsatte tiden har utløpt skal begge klubbene sende inn et anonymt bud til det italienske fotballforbundet, og den klubben som byr den høyeste prisen får spilleren. Dermed har ofte de små klubben svært vanskelig med å nå frem i forhold til storklubbene som Juventus, Milan og Inter.

Selve systemet:

Du spiller f.eks. med Inter, og har fått øye på en god spiller som ser ut til å kunne utvikle seg til å bli en god spiller innenfor en tidsramme på 1,2 eller 3 år. Det kan hende du enten ikke har råd til å kjøpe spilleren til full pris, eller så tørr du kanskje ikke satse mye penger på et usikkert kjøp. Hva vil man gjøre i en slik situasjon?
Du vil da ha to muligheter. Den ene er en låneavtale, men den andre er langt mer attraktiv – det er da snakk om deleierskap. Deleierskap er ganske enkelt genialt, for da slipper du å betale 100% av spillerens verdi. Man betaler heller en del av verdien, for så å vente til han utvikler seg videre, før man til slutt har mulighet til å velge om man vil kjøpe spilleren eller ikke.

I kontrakten du skriver med spilleren kan du velge hvor mange år spilleren skal bli værende i klubben, sammen med alle de andre grunnleggende valgene man kan gjøre i en kontrakt.

I selve kontrakten inngår følgende punkter:
Fee – Hvor mye du vil betale for 50% av spilleren.
Playing Team – Her velger du hvilken klubb spilleren skal spille i.
Duration – Lengden på kontrakten
Future Fee – Her setter du et beløp du til en hver tid kan kjøpe spilleren for.
Flexibility – Om spillerens klubb kan endre i ditt kontraktsforslag.
Decision Deadline – Spesifiser når du vil ha svar på tilbudet.

Det viktigste valget i en slik kontrakt er ”Playing team”, for da må du bedømme om spilleren faktisk kommer til å få spilletid hos deg eller ikke. Er det verdt å få spilleren med en gang, for å la han sitte på benken? Selvfølgelig er det best for spillerens utvikling at han får spille så mye som mulig. Skulle han ikke være fast inventar i førstelaget hos den andre klubben er det ikke tvil – da må han komme til deg med en gang!

Om du skal kjøpe en spiller som er deleid av to forskjellige klubber må du gi et bud til hver av klubbene. Om du er i en italiensk klubb og byr på spilleren hos den ene klubben vil det kanskje stå 10 millioner i verdi på spilleren, men når du byr vil prisen være 20 millioner. Da må du naturligvis legge inn et bud på 10 millioner, for da legger du bare inn bud på den ene klubbens andel i spilleren. Altså bare 50% av spilleren.

Fordelene:

Fordelene med deleierskap er som nevnt tidligere det at du bare trenger å kjøpe 50% av spilleren, og dermed ikke trenger å betale hele kjøpesummen. Skulle spilleren vise seg å bli et dårlig kjøp sitter du hvert fall igjen med de pengene du sparte ved bare å kjøpe 50% av spilleren. Du kan enkelt selge din andel av spilleren, men dog bare til en italiensk klubb. Skal den selges til en utenlandsk klubb må hele spilleren selges, og det kan godt hende klubben med de resterende 50 prosentene ikke ønsker å selge han.

En annen fordel med deleierskap er at om du finner et talent i en annen klubb kan du kjøpe 50% av spilleren, og dermed sikre deg at ingen andre klubber får spilleren så lenge du har eienandeler i spilleren. Det skyldes at også du må akseptere eventuelle bud som kommer inn på spilleren.

Ulemper:

Selv om det er mange gode fordeler med deleierskap har det også sine ulemper. Første ulempe er at spillerne ved kontraktsslutt kan velge hvilken av klubbene han ønsker å spille i. Om du ikke har brukt spilleren er sannsynligheten for at han velger din klubb svært liten.

Det kan også hende at spilleren får mye spillertid i den andre klubben, og dermed blir såpass fornøyd med tilværelsen der, at han ikke ønsker å komme til din klubb. Da har du ikke lenger så mye du kan si for å få spilleren over til deg.

Ettersom budet på spilleren må gis anonymt kan det ofte hende at en må betale overpris for spilleren, for en vet aldri hvor høyt bud motparten har lagt inn på spilleren.

Det kan også være uheldig med deleierskap om du er den minste klubben i samarbeidet om spilleren. Er du en liten klubb, og f.eks. Inter viser interesse for spilleren har du liten sannsynlighet for å få han. Dermed kan også Inter kunne få han for en ganske lav pris.

Guiden lånes av FMFreaks.dk