FMNorges brukerblogger

Ny dobbel i dag, denne gangen fra Oslo Øst:

Vålerenga velger i år å prøve noe helt nytt hva trenere angår. Her har man valgt å forsøke en åttemannsmodell for å oppnå sukess, med spiller, kaptein, manager, trener og nå også hovedsponsor Martin Andresen i spissen. På Lillestrøm holder man seg til det tradisjonelle, i den grad man kan kalle Tom "Keiko" Nordlie og Jan Åge Fjørtoft "tradisjonelle".

VIF har på keeperplass gått til innkjøp av amerikanske Troy Perkins. Ett relativt ubskrevet blad for de fleste nordmenn, men han ble kåret til MLS' beste keeper i 2006, og er inne i landslagsdiskusjonen. Han er noe så sjeldent som en offensiv keeper som er god med ballen i beina og flink til å avverge situasjoner før de skjer. Et meget spennede navn. Bak han lurer som alltid Øivind Bolthof som så absolutt har nivået inne.

Lillestrøm setter fortsatt sin lit til finske Otto Fredrikson, en keeper som bare blir bedre og bedre og som har få svakheter, selv om han fortsatt kan finne på mye rart innimellom. Bak han er nyinnkjøpte Lars Ivar Moldskred klar til å ta over hanskene hvis det skulle bli nødvendig. Han storspilte for Hødd, fikk det ikke helt til i Molde og det gjenstår å se om han er god nok til å gi Fredrikson sikkelig kamp.

Forsvarsrekka på Ullevaal styres i stor grad av Kjetil Wæhler. En solid, jevn, bestemt og ikke minst god midstopper som kan være litt skadeplaget, men som skadefri og i form alltid er i landslagsdiskusjonen. Wæhler er en krigertype, en hardtspillende, men fair spiller det ikke er så lett å komme forbi. Ved hans side finner vi den siste gjenværende "Drillos", snart 39 år gamle Ronny Johnsen, som til tross for sin alder både er bedre trent og spiller bedre enn på lenge. Han har fortsatt sin store fart i behold, og i kombinasjon med hans enorme rutine er han en viktig mann for "Enga", selv om alderen ikke gjør det lettere å få bukt med skadeproblemene hans. På Høyreback finnes VIF-forsvarets tredje mann i landslagsklasse, Jarl Andre Storbæk. Storbæk er en meget solid og jevn back som med sin offensive legning både er flink til og liker å komme til innleggsposisjon (foten hans er slett ikke ueffen når det kommer til dødballer heller). I motsetning til sine kollegaer sentralt er Storbæk så å si aldri skadet. På Motsatt side tar danske Allan Jepsen plass. Som Storbæk er Jepsen solid, jevn, offensivt anlagt og sjelden skadet. I tillegg har han god hurtighet og en trygg passningsfot. Landsmannen Dan Thomassen, samt Andre Muri, poteten Freddy dos Santos og unge Amin Nouri komplettere en noe tynn lagdel.

På Åråsen har man alltid satset på fysikk og styrke i de bakre rekker. Frode Kippe er også i år sjef og forsvarsklippe, og det vil nok gjøre vondt å møte han også i år. Kippe er taklingsterk, god i lufta, jevn og solid, men pådrar seg fortsatt for mange suspensjoner grunnet munnbruk og tøft spill. Kampen om å få bli hans makker vil nok stå mellom Pål Steffen Andresen, en yngre utgave av Kippe, og nyinnkjøpte Vidar Riseth, som nok kan bli foretrukket pga sin gode fart (hvis han ikke foretrekkes brukt som stabilisator på midtbanen). På Høyreback tar Norges første Champions League-vinner, Steinar Pedersen, plass. Også han er fysisk sterk og vond å gå i nærkamp med. Som sine forsvarskollegaer er han også god i lufta. På venstre side av forsvaret finner vi en annen sørlending, Marius Johnsen, en omskolert spiss som fortsatt har de ferdighetene i behold. Det gjør at han er en god toveis-back med god fart, målteft og gode langskudd. I tillegg er han kanskje lagdelens aller beste hodespiller. Danske Dan Anton Johansen og Erik Bertheussen er back-up i det som nok er ligaens fysisk sterkeste forsvar.

VIFs midtbane dirigeres selvsagt av Martin Andresen, eller "Mr. Vålerenga" som han kanskje bør omtales fra nå av. Alle med kjennskap til norsk fotball kjenner Andresens kvaliteter, og veit hvor viktig han pleier å være, både for klubb- og landslag. I VIF skal han imidlertid ha flere hatter på hodet, og det gjenstår å se hvordan denne situasjonen vil påvirke banespillet hans. Andresens leder- og defensive stabilisatorevner utfylles godt av nyankomme Lars Iver Strand og Kristofer Hæstad, hvor førstnevnte er den løpsterke offensive kraften, og sistnevnte den krigerske ballvinneren. Jørgen Jalland, dos Santos, serbiske Bojan Zajic, Morten Berre og ungutta Mohammed Fellah, Harmeet Sing og Fredrik Carlsen er back-up i en, på papiret, meget sterkt lagdel.

Lillestrøms midtbane vil nok bestå av tunisiske Khaled Mouelhi med det fryktede skuddbeinet, Bjørn Helge Riise, lillebror, løpssterk, passningssikker og kjappbeint driblefant, samt Simen Brenne, en mester i offensive løp og utnytting av forsvarhull som også har god målteft. Fremste utfordrer er nok nye John Anders Bjørkøy, god begge veier, god skuddfot og lederevner. Østerriske Markus Kieseneber, slovenske Martin Husar og islandske Viktor Bjarki Arnarson tilbyr god back-up sammen med Johan Petter Winsnes som muligens foretrekkes brukt i forsvar, Riseth og tunisiske Karim Essediri hvis han ikke brukes i angrepet.

Angrepet til "Enga" vil nok baseres på at de skadeutsatte og aldrende herrene Rune Lange og Bengt Sæternes holder seg skadefrie og finner tilbake til gammel form. Gjør de det, har VIF to stykker som kan garantere 15 mål i troppen. Skulle denne taktikken slå feil, har man fortsatt islandske Gunnar Heidar Thorvaldsson på lån i vårsesongen, en mann som visste å finne nettmaskene i fjor. Daniel Fredheim Holm fortsetter å være en lite målfarlig spiss, men er desto flinkere til å skape kaos i forsvaret samt å være nest sist på ballen, egenskaper som i det lange løp kan være vel så viktige. Et av landets største angrepstalent, Glenn Roberst samt dos Santos, Berre og Strand tilbyr god back-up også i denne lagdelen.

Også har satser "fugla" på fysikk, styrke og duellkraft gjennom Arild Sundgot og candiske Olivier Occean. Begge to bør i utgangspunktet være garantister for minst 15 seriemål pr. sesong, men så lenge en av dem må spille på vingen til en hver tid (som regel Occean) spørs det om det vil skje. Jon Middtun Lie, Tore Andreas Gundersen, somaliske Cisse Abshir samt lille, lynraske og Fjørtoft-fetter Magnus Myklebust utgjør resten av et potensielt meget målfarlig angrep.

Som sagt har Martin Andresen mange roller i VIF ala 2008, men han er definitvit ikke alene. "Team Andresen" teller som nevnt hele åtte mann, hvor hver enkelt har et klart begrenset ansvarsområdet (defensiv trener, offensiv trener, fysisk trener, mental trener osv.) Tittelen "Hovedtrener" tilhører Andresens dobbeltgjenger Tor Ole Skullerud, men han skal kun lede laget i kamp. Spillerkjøp, laguttak og formasjonsvalg skal Andresen ta seg av. "Klanen", Norges udiskutable beste supporterklubb, har stor tro på denne modellen, jeg tror det vil ende opp i ordtaket "Jo flere kokker, Jo mere søl"

Tom Nordlie er en av fotballnorges mest markante trenersikkelser. Perfeksjonistisk, krevende, temperamentsfull humørpreder med en klar offensiv fotballfilosofi som sjelden blir lenge på hvert sted, men som er flink til å få ut det beste av en hver spillerstall i tillegg til å være en god lagbygger.

5: Lillestrøm
6: Vålerenga