Hoi, vitamininnsprøytning av de sjeldne å åpne FMNorge å se hva som har havnet på førstesiden, gitt. Faktisk såpass til innsprøytning at jeg svarer med å tilby dere en tress - i rødt, hvitt og grønt!

De tre umulige

Lagene jeg har plassert på plassene 7 -9 kan like gjerne rykke ned eller ta medalje som å havne her.

Ligaens nordligste lag overerasket alle i fjor, og "Gutan" fra Tromsø kan gjøre det like godt i år. De er i besittelse av ligaens udiskutable beste keepertrio bestående av Sead Ramovic, Knut Borch og Kenny Stamatopolous. Tysk-bosniske Ramovic vil nok bli fortrukket på grun nav sitt jevnt over stødige spill ifjor, men Borch vil nok ikke ligge langt bak han i køen. Canadiske Stamatopolous vil nok være tredjevalg, grunnet sine tidligere tabber, og kan fort bli lånt ut i år igjen. Uansett hvem av dem som står vil Tromsø ha en høyreist, atletisk burvokter med god rekkevidde og gode ferdigheter når det gjleder å dirigere forsvaret.

Østfolds stolthet, Fredrikstad, har foran sesongen kvittet seg med den svenske landslagskeeperen Rami Shaaban, og gitt full tillitt til stortalentene Lasse Staw og Erik Bråthen. Staw har vist seg som en bortimot fullgod erstatter for Rami tidligere, men det er noe helt annet å være førstekeeper med alt det ansvaret det drar med seg, og gutten er fortsatt bare 20 år. Bråthen er ett år eldre, men ikke ett år mer rutinert...

Ett nyopprykket lag pleier alltid å overraske, og i år blir det laget fra Mjøsas bred, Hamarkameratene. I mål vil nok veteranen Ivar Rønningen bli foretrukket først, vetranen som er jevnt god på det meste uten noen åpenbar svakhet. Bak han lurer nok en veteran, Svein Inge Haagenrud samt den unge finnen Jon Masalin.

Hvert lag har sin klare forsvarsjef, i Tromsø heter han Tore Reginiussen, er norges største stoppertalent og nylig uttatt til landslagsspill. Han er dominerende i lufta, flink til å dirigere og en moderne spillende stopper. ved hans side har han fått ny-gammelt selskap av ekte finsk Sisou ved navn Miika Koppinen, som sørger for at den harde, gode duellstyrken blir vel ivaretatt. Venstre back-plass vil nok bekles av Kevin Larsen, talentet det er vanskelig å bli klok på eller Yngvar Håkonsen, en mer stabil spilelr som nok aldri vil bli blandt de aller beste i landet. På høyresiden kan Koppinen bli plasserte for å gi plass til costaricanske Douglas Sequiera sentralt eller Thomas Hafstad. Når vi i tillegg kan finne Yndestad, Høgli, Nordnes og Braaten i forsvaret er de godt forspent lengst nord.

FFKs forsvarssjef er estisk og bærer navnet Raio Piiroja, en hardttaklende, luftsterk og dominerende stopper som er utrolig viktig for lagets forsvar. Ved hans side vil vi nok finne svenske Patrik Gerrbrand eller talentet Agim Shabani, mens backene vil bekles av lynraske Pål Anders Czwartek og den nye brassen Fernando Wallace på hhv. høyre og venstre. Ophaug, Halvorsen og Martinsen er back-up

På Hamar er sjefen en høyreist, blond viking, Knut Henry Haraldsen. Han er, som de fleste på Ham-Kam god i lufta grunnet sin store høyde, og er samtidig en rutinert dirigent som nok vil få selskap av enten finnen Juha Pasoja eller Arnar Førsund som begge vil bidrar til at det vil som vanlig vil gjøre vondt å møte Ham-Kam i år. Sidene vil nok bekles av belgiske Steve Cooeman og Tom Kristoffersen, med Sørum, Bjørnevik, Bjerke og svenske Malmström som back-up.

Tromsøs midtbane byr oss opp arbeidsmaurene Roger Risholt, Martin Knudsen og Tommy Knarvik, løpsfenomenet Helge Haugen, de ballsikre og hardskytende Sequeira, Joel Lindpere fra Estland og Bovar Karim fra Sverige, smat de norske vingtalentene Ruben Yttergård Jensen og Bjørn Lidin Hansen.

FFK på sin side stiller opp med australske Kasey Wehrman og bosnisk-fødte Ardian Gashi, ryddegutter med gode føtter, den nye svensken Agbar Barsom som varierer fra det fantastiske til det miserable, det ivorianske stortalentet Serge Konan Kouadio, ungutta Martin Elvestad og Joachim Thomassen, Hans Erik Ramberg og, sist men definitivt ikke minst, fenomenet, kjeledegge og helten Raymond Kvisvik med kanskje landets beste venstreslegge.

Ham-Kam gir oss Marius Gullerud, Pål Strand, den svenske kapteinen Makus Ringberg, Tommy Øren, talentene Truls Jevne Hagen, Adem Güven og John Anders Rise (som også kan spille back), bosniske Srdan Urosevic og den evigunge dansken Jan Michalsen. De tre midtbanene innholder de aller meste og har gode komplimentære ferdigheter, som Hamarlaget topper med en ogd hodestyrke.

Angrepet på Alfheim utgjøres av canadiske Stephen Ademolu og Morten Moldskred, begge lynraske spillere som kan skape kaos i de bakre rekker som Tanksenterne Sigurd Rushfeldt og brasilianske Adriano Munoz så skal forsøke å utnytte (evt. motsatt). Selv om finske Keijo Huusko kan bidra med sugende langskudd, er Tromsø forstatt avhenging av at en aldrende "Rush" holder seg skadefri for å ha en målgarantist.

Det problemet har man derimot ikke på Fredrikstad Stadion. Har finner vi norges kanskje største angrepstalent, Tarik Elyounussi, en driblefant av de sjeldne som i det siste også har begynt å vise at han veit hvor målet står. De gjør også den svært raske, men skadeplagede amarikaneren Brian West, den svenske tanksenteren Andreas Tegström og det største ivorianske talentet i klubben, Kouadio-kompis Ismael Beko Fofana ,som kan minne om Tarik. Islandske Gardar Johansson kanogså finne mål når han først slipper til som avlaster for Tegström. Angrepet og stallen kompletteres av ungutten Michael Trulsen, som helelr ikke er ueffen foran mål.

Likevel er det nok på Briskeby vi finner det beste angrepet av disse tre. Talentet Marcus Pedersen, nigerianske Oluwasegun Abiodun og den høyreiste østerriker Roman Kienast bøttet inn over 80 mål i 1. divisjon i fjor, og er i år yttelrigere forsterket med ankomsten av rwandiske Olivier Karkezi, som i skyggen av Razak Omotayossi har vist seg som en glitrende offensiv spiller i Helsingborg. Disse fire har komplimentære ferdigheter som utfyller hverandre perfekt, og som resten av laget er de store, sterke og raske. Som sagt: Det blir vondt å møte Ham-Kam, også i år. Pluss på den unge albaneren Sebino Plaku, og det kan virkelig bli gøy å følge de grønn-hvite i år, så målfarlige som denne kvintetten kan vise seg å bli.

Tromsø trenes av bysbarnet Steinar Nilsen, topptrener på lånt tid, FFK av svenske Anders Grönhagen, som nok ikke får like gode reslutater i år trass i potensialet i stallen, mens Ham-Kam trenes av taktikerne Arne Erlandsen og Vegard Skogheim, hvis fotballfilosofi bare bygger opp om Ham-Kams ry som et svært fysisk og hodesterk lag.

Alle disse lagene er tradisjonelt svært gode hjemme, men mer varierte borte. På bakgrunn av det jeg har nevnt tror jeg de vil ende i denne rekkefølgen på tabellen i år;

7: Hamarkameratene
8: Fredrikstad
9: Tromsø